Kilder

Lars L. Storrø (1844-1898)

Lars L. Storrø er en av Budalens mest kjente spellmenn og kilder, og var en ener på mange områder. Han var handelsmann, gårdbruker og leder av bygdas første sangkor. Da Budal ble egen kommune i 1879, var Lars L. Storrø selvskreven som første ordfører, et verv han hadde til han døde i 1898. Lars L. Storrø spilte til dans og underholdning rundt om i bygdene, og var en musikalsk inspirator for andre spellmenn. Han lærte seg noter dels ved sjølstudium, dels ved hjelp av andre spellmenn i bygda. Lars L. Storrø skrev ned slåtter han lærte av andre, og komponerte også slåtter selv. Lars L. Storrø var for det meste sjøllært, men fikk anledning til å ta spilletimer hos Johan Fabian Godtfrid von Eppingen. Godtfrid var kjent felespiller som til tider oppholdt seg hos Ditlev Blom på Heimdal. Lars L. Storrø ble også interessert i hardingfela, etter at selveste Torgeir Torgeirson (Myllarguttens sønn) holdt hardingfelekonsert i Budalen i 1890-årene. Lars fikk ta avskrift av hardingfelenotene til Torgeirson, kjøpte seg hardingfele, og underholdt etter dette med Myllarguttens program ved flere anledninger. Lars L. Storrø var i nær slekt med Grindakaran (Kristoffer Hyttehaug (1827-1898) og Even Larsen Solemsvold (1819-1881)), og søskenbarn av Ole Enlid (1877-1967).

Klokkarhaugen

Det er tradisjon for mye musikk på gården Klokkarhaugen (i Bygda mellom fjella: Asphaug). Nils Estensen Indseth (1845-1921) var gift med Gjertru E. Enmoen. Nils var blant annet omgangsskolelærer og kirkesanger, Gjertru hadde sterke musikkgener fra sin far Even L. Solumsvold og sin mor Marit L. Enmo. Gjertrus halvsøsken Lars Evensen (Spälmans-Lars) og Ole Andersen Enmo er begge kjente spellmenn. Nils og Gjertru fikk åtte barn, blant dem Esten, Ole, Even og Nils som alle drev med musikk. Alle spilte fele, og noen av dem andre instrument i tillegg. Even var med å starte Budal hornmusikklag i 1894, som 12-åring. I dag fins det både notebøker og løsnoter i samlingen fra Klokkarhaugen.

Lars Storrø jun
(1872-1921)

Lars Storrø jun. var sønn av Lars L. Storrø. Ikke alle visste at han spilte fele, for han var ikke av dem som skrøt av sine ferdigheter. Lars Storrø jun. spilte rent og pent, og brukte
dobbeltgrep i spillet sitt. Han var også felemaker.

Haldo Bonesvoll
(1903-1988)

Haldo Bonesvoll ble tidlig interessert i sang og musikk. Store deler av noteboka si skrev han ned før han fylte 20 år. Det var et aktivt felemiljø i grenda fra 1920-tallet og utover, med Haldo bonesvoll, Alfred Svardalsås, Jens Storrø og Haldo Storrø. Haldo Bonesvoll spilte i Reidar Johnsens orkester fra ca. 1930, og dirigerte Haugen Blandakor fra 1939.

Ole Enlid (1877-1967)

Ole Enlid var spellmann og slåttekomponist. Han var søskenbarn til Lars L. Storrø, som var Oles store forbilde. Ole lignet søskenbarnet mye i spillestil og spillemåte, og han spilte mye til dans, første gang som 12-åring. I 1902 reiste han til Amerika for å lære å spille, og tok timer i felespill hos Nils Solberg i Eau Claire. De to spilte også i strykekvartett sammen. Ole Enlid reiste tilbake i 1906, og slo seg ned på Oddgjerdet i Budalen. Han komponerte omkring 80 slåtter, hans eldste komposisjon er datert 1896/97. Ole Enlid hadde god kjennskap til slåttene etter de andre spellmennene i bygda, og startet tidlig å skrive ned disse. Dette resulterte i en samling med 600 slåtter, inkludert brudemarsjer og bånsuller. Ole O. Enlid var aktiv i hornmusikklag og sangkor, og i 1935 var han dommer ved en kappleik sammen med O. M. Sandvik. Komposisjoner som «Midtsommernattsdrøm», «No kjem Budalskallan» og «Når onnatausin kjem» er godt kjent for spellmenn også i dag.

Grindakaran

Even Larsen Solemsvoll (1819-1881) og Kristoffer Hyttehaug (1827-1898)

Even og Kristoffer var brødre og begge spellmenn. Even spilte fele, Kristoffer spilte klarinett. De to var av de første i Budalen som lærte noter, gjennom sjølstudium. De to skrev ned flere hundre slåtter, en
klarinettskole og to fiolinskoler, men bare Kristoffers samlinger er bevart. Sammen med Lars L. Storrø reiste de to blant annet til Røros, der de leide Larsensalen for å spille til dans under Rørosmartnan. Det sies at Kristoffer satt i flere uker og noterte
slåtter etter disse martnasturene. Kristoffer var ellers en allsidig og begavet mann, som blant annet dreide sin egen klarinett, han kikkerter, var smed, snekker, bokbinder, urmaker og gravør. Even flyttet til Soknedal og fikk to sønner, Lars og Nils. Begge kjente felespillere.

Jon Endalsvoll (1926-2013)

Jon var en utmerket felespiller, og laget også flere feler selv. Jon komponerte flere slåtter, blant annet «Sa du pols» og «Endalingen». Jon spilte mange slåtter som han hadde lært av mor Gjertrud, som tralla. Slåttene hadde hun i sin tid lært av sin far Ole Andersen Enmo og musikerne på Klokkerhaugen. Bjørn Solli har skrevet ned mange av slåttene etter Jon.